Mame Alassane Niang er ikke bare en formspiss. Han er en rolle-fit i et direkte tospiss-angrep.
HamKam hadde et system og en spisspartner. Det de manglet, var en spesifikk profil foran. Niang ble løsningen.
5-3-2, lavere pressintensitet og mange innlegg. Strukturen krever et fysisk referansepunkt foran.
Faller ut, bærer ball, tar 1v1, kobler ledd. Den dynamiske halvdelen av paret.
Okkuperer midtstoppere, vinner luftdueller og er der når innlegget kommer. Han binder forsvaret.
HamKam-paret er ikke to kopier av samme spiss. Det er to profiler som dekker hver sin del av oppgaven.
Udahl faller ut av spisslinjen, henter ball, bærer den framover og kobler ledd. Den dynamiske halvdelen av paret.
Niang okkuperer midtstoppere, vinner luftdueller og er der når innlegget kommer. Han binder forsvaret. Det er hele oppgaven.
Niang gir det Udahl ikke gjør — og motsatt. De har lik xG-skaping per 90 minutter (0,40 vs 0,39), men på helt ulike måter: én linker spillet og bærer ball, den andre okkuperer boksen og vinner luft. Paret deler oppgavene heller enn å duplisere dem.