Resultatet ser ut som overkjøring. Det var det ikke. FotMob hadde kampen til 1.59–1.55 i xG, og Start skapte faktisk mer xG i åpent spill. Men Viking hadde mer av alt rundt — territorium, bokstrykk, cornere, innlegg — og en Tripić-kamp på 9.7.
Viking scoret 6 mål på 1.59 xG — altså 3.77 ganger forventning, eller +4.41 mål over xG. Start scoret 3 mål på 1.55 xG, også over forventning men ikke i samme størrelsesorden. Begge lag var brutalt effektive denne dagen. Det er en del av forklaringen på det rare scoringsbildet.
Start skapte kaos i færre øyeblikk — høyere xG per skudd (0.17 vs 0.10), mer xG i åpent spill (1.39 vs 1.28), én svært stor sjanse tidlig. Viking skapte nok bølger til at kampen til slutt veltet: 16 skudd, 8 på mål, 3 store sjanser, 28 touch i boks. 6–3 var ikke et nøyaktig speilbilde — det var et resultat av at Vikings volum til slutt fikk gjennomslag.
Christiansen scoret 2 mål på 0.68 xG, med 9.0 i FotMob-rating. Han var ikke involvert i mye totalt — han var involvert i det viktige. Hele Viking-caset i én setning: Viking fikk ballen inn i boksen ofte nok til at Christiansen kunne avgjøre der han skal avgjøre.
6–3 var ikke en kontrollseier. Start skapte nesten like mye xG, og mer xG i åpent spill. De ledet 1–3 til pause, vant duellbildet og leverte høyere kvalitet per avslutning. De gjorde mye riktig.
Men Viking vant kampen på akkurat det pre-match-analysen pekte mot: mer territorium, mer boksvolum, flere cornere, flere innlegg, flere pasninger inn i farlige soner, flere angrepsveier — og en absurd Tripić-kamp.
Det er ikke at Start ikke kunne vinne dueller. Det var akkurat det de gjorde. Det handlet om hvor mange situasjoner de måtte forsvare over 90 minutter — og hva som skjedde da én av leveransene falt riktig.